Dagen før vi pratet med Emil Iversen kom beskjeden om at han ikke ville bli en del av den norske VM troppen. Som regjerende mester fra VM i Oberstdorf har han derimot friplass på femmila i VM.
Vi kjenner Emil som en ærlig skiløper, som ikke er redd for å melde ifra om tingenes tilstand. Derfor var vi spent på å høre hva han selv tenker om årets sesong, VM og fremtiden som skiløper.
Forrige VM reddet du stafetten for Norge med en fantastisk andreetappe. I tillegg vant du den avsluttende femtikilometeren. Og i går gikk VM toget fra perrongen – det er brutalt å være skiløper i Norge.
– Jeg har gått gode skirenn i år, men prestasjonene har vært for ustabile. Da er det riktig at jeg ikke er med i VM troppen. Det må jeg finne meg i når jeg representerer verdens beste skinasjon. Opp gjennom årene har jeg vært privilegert og fått gå mange skirenn. Da er det ikke noe problem å unne gode kollegaer plassen i VM. På det norske laget får de færreste gå mer enn en VM-distanse. Derfor er jeg glad for at jeg skal gå femmila, som er øvelsen hvor jeg har min aller største medaljesjanse.
Men til 50-kilometeren i VM stiller du til start som regjerende mester!
– Ja, det er fullt fokus på femmila nå. Kanskje legger jeg inn litt spesialisering med noen ekstra lange skiturer. Hovedmålet mitt strekker seg derimot lengre enn til VM. Det aller viktigste nå er å finne tilbake til gode, gamle Emil, han som synes det er gøy å gå skirenn. Når startskuddet går på VMs siste dag vet jeg med meg selv at jeg kan være en medaljekandidat. Det vil selvfølgelig være kjempeartig å kjempe om medalje på femmila, men det er ikke derfor jeg er skiløper. Uansett om det blir medalje eller ei i VM er målet å komme styrka ut av denne sesongen.
Hva er det som motiverer deg?
– Det er ikke jaget etter edelt metall i mesterskap som driver meg. Motivasjonen min ligger i å reise med gode kompiser til skirenn og samlinger. Rett og slett det å gå skirenn – det er gøy! Derfor har jeg lyst til å gå flere renn både før og etter VM. Om jeg ikke vinner er det uansett artig å konkurrere. Det kan like gjerne være lokale renn som World Cup. Det viktigste er at jeg finner glede i å stille til start.
Så vi mosjonister kan komme til å stå på samme startstrek som deg i turrenn framover?
– Ja, jeg er allerede påmeldt Markatrimmen. Der får jeg en fin 40 kilometers klassiskøkt. Det går an å gå på ski i Bymarka, men det er klart at Storlirennet er det fineste turrennet du kan gå. Og terrenget vi har i Meråker er selvfølgelig favoritten, både sommer og vinter.
Det ryktes at en annen favoritt er bilturer. Ifølge Even Northug var det deg vi skulle spørre om de beste stoppestedene langs veien!
– Jeg er glad i å kjøre bil. Med en XC90 Recharge Dark Edition er det ikke noe problem å tilbakelegge mil langs veien. Til og fra sesongavslutningen i Falun har det blitt noen lange bilturer gjennom de svenske skoger. En av de lengste, men også beste bilturen, var etter VM i Oberstdorf. Aleine i bilen sank det inn at jeg var blitt verdensmester. Den turen satt jeg og smilte hele veien fra Gardermoen til Meråker!
Meråker ja, har du klart å overbevise lagkameratene om hvor fin hjemplassen din er?
– Anne Kjersti var her og trente i en ukes tid da hun skulle i gang etter Tour de Ski og Covid. Hun syntes det var fantastisk i Meråker. Det er verre med Byåsengutta Tønseth og Klæbo. Sistnevnte har vel ikke rekkevidde på bilen til å kjøre hit uten ladestopp, så han har jeg gitt opp. Men rulleskiløypa i Granåsen vil jeg trekke fram. Den er faktisk best i verden!
Og i 2025 er det mesterskap der…
– VM i Trondheim i 2025 er den store drømmen! Å kunne avslutte karrieren der, på hjemmebane i Granåsen, det hadde vært stort. I år har dårlige skirenn stjålet mye energi. Samtidig er det viktig å ikke glemme de gode rennene heller. Jeg vet veldig godt hva som skal til for å finne meg selv og ser lyst på fremtida som skiløper.
1 Beste skituren?
Runden rundt Grunntjønna i Meråker.
2 Fineste kjøreturen?
Opp til Grova skistadion i Meråker – uten tvil! På kveldstid i helgene, når folk flest er ferdige med søndagsturen. Da er det bare Petter Solberg i glansdagene som kjører renere linjer enn meg.
3 Beste stoppested langs veien?
Bakeriet i Lom er bra, men det er sjeldent jeg kjører der. Favoritten er nok Sprø i Oppdal. Der kan jeg stoppe på vei til og fra Lillehammer, Sjusjøen og Beitostølen. Da gjelder det å time kjøreturen etter åpningstidene. Som du skjønner er jeg en god kunde. Hvis jeg skal trekke frem noe fra utvalget må det bli rosinbollene.
4 På spillelista i bilen før skirenn?
Her er jeg altetende. Og det står ikke på høyttalerne i bilen. Trenger jeg å gire meg opp før skirenn er volumet på full guffe.
5 Noen biltips du vil dele?
Bilen ser finest ut uten skiboks. Derfor er skiposen fast inventar i bilen.
