Julie drømmer om et fullsatt Granåsen

Hvordan er det egentlig å være ny på det norske langrennslandslaget? Julie Myhre har tatt steget opp på øverste nivå. Her forteller hun om å være utfordrer, debuten i Tour de Ski og viktigheten av lokale støttespillere.

Jente holde langrennski og staver foran en sort bil

Dagens første økt på ski er sikkert gjennomført

–        Ja, og i dag var det strøkne forhold. Dager som i dag bekrefter at livet som skiløper er helt riktig!

Hvor gikk turen?

–        Fra Nilsbyen, om Rønningen og opp til Elgsethytta.

Med oppvekst på Stavset har det sikkert blitt noen turer i Bymarka?

–        I barndommen var det alltid helgeturer med familien. Det var på de turene at skigleden ble født. Så fant jeg veien til fellestreninger med Byåsen IL, hvor det var et veldig godt samhold. Johannes Klæbo er samme kull som meg. I treningsgruppa var det en fin miks mellom oss som ønsket å satse og de som var på trening for det sosiale. Da jeg startet på idrettsfag på Heimdal videregående traff jeg enda flere likesinnede. I tillegg spilte jeg fotball frem til jeg ble 18 år.

Hvorfor falt valget på langrenn fremfor fotball?

–        Enten jeg ville bli god i fotball eller langrenn skjønte jeg at det måtte legges ned mye innsats på egenhånd. Da fristet langtur i Bymarka mer enn egentrening på fotballanlegget på Dalgård. Rune Molland Sandøy var klubbtreneren min i Byåsen IL fra jeg var 15-16 år. Han følger meg fortsatt opp i dag, som sparringspartner og en jeg kan drøfte med. Innsatsen han legger ned er frivillig og vi har en tillitt og relasjon som det tar lang tid å bygge opp. Når du går fra junior- til rekrutt- og så elitelag blir det flere trenerbytter. Da er det en trygghet å vite at Rune alltid stiller opp i bakhånd.

Jente (Julie Myhre) står bak åpent bagasjerom
Jente (Julie Myhre) med langrennski

– Det er laget som har den gule trøya

Julie avsluttet fjorårets sesong med to NM-gull. Med seier på både 5 kilometer og sprinten i NM åpnet dørene til landslaget seg. Fra mai har hun vært en del av det norske elitelaget.

–        Barndomsdrømmen var å komme på landslaget. Da jeg skjønte at muligheten var der i fjor gikk jeg all in. Med landslagsplassen sikret og sesongen på hell ble det nesten litt vakuum. Det var godt å roe ned i fjor vår.

Hvordan er livet som nykommer på landslaget?

–        Apparatet rundt er større enn før, fra smøretraileren til oppfølging av helsepersonell, men jobben som må gjøres er den samme. Det sportslige opplegget har vært bra på alle lag jeg har vært innom. Langrenn er en individuell idrett, men du kan lære mye av lagkameratene dine. Det er en del av kulturen i norsk langrenn at vi blir gode sammen.

Du kom inn på et landslag med nytt trenerteam. Samtidig la profiler som Therese Johaug og Maiken Caspersen Falla opp. Har dere vært i angrepsposisjon?

–        Før sesongen fikk damelaget en dyster spådom av mange eksperter. Vi har tatt opp hansken og dratt lasset sammen. Alle byr på seg selv og bidrar både på og utenfor trening. Trenerne både pusher og involverer oss, slik at vi har eierskap til treningen. Når Tiril leder verdenscupen føler vi at hele laget sammen har den gule trøya. Det er fint å være en del av dette landslaget.

Jente sitter i førersete i en nil med langrennstøy på
Jente (Julie Myhre) legger ski inn i bagasjerommet på en bil

Vil engasjere og inspirere på veien mot Ski-VM 2025

Hvordan har det vært å trene med elitelaget?

–        Sommeren var bra, jeg fikk trent godt og testene ga positive svar, men på samling i september fikk jeg Covid. Da jeg kom i gang med treningen fikk jeg et nytt virus i kroppen, så det ble et langvarig avbrekk. Vi skiløpere trenger mengdetrening etter sykdom. I november og desember prøvde jeg å ta igjen det tapte, samtidig som sesongen med skirenn var i gang.

Kom Tour de Ski litt tett på?

–        Kroppen fikk juling og hodet fikk trening.  Jeg har ikke gått mye i høyden tidligere og underveis i Touren kan du ikke dvele ved hvert renn. Årets store mål var klassisk sprint i VM. Med sykdommen i høst er jeg innforstått med hvorfor det ikke går. Jeg velger å se på deltakelsen i årets Tour de Ski som en langsiktig investering.

En investering med tanke på VM i 2025?

–        Mesterskapet i 2025 styrer mange av valgene jeg tar. Eksempelvis at jeg ville prøve å gå Tour de Ski i år. Allerede i desember er det prøve-VM i Granåsen. Det kribler i magen når jeg snakker om det. I 2025 ønsker jeg å være i mitt livs form og få ut det jeg er god for. Når jeg er ute på langtur går tankene til et fullsatt Granåsen. Langrenn er underholdning og de fleste i byen vår har et forhold til sporten. Unge og gamle finner veien ut i skiløypa. Det er givende å tenke på at det jeg driver med kan engasjere og inspirere andre!

5 raske med Julie

1 Beste skituren? 

Øvre del av Bymarka, over Storheia med utsikt til Fosen. Også tar jeg alltid drikkepause på Solemsåsen og nyter synet av Trondheim under meg.

2 Fineste kjøreturen? 

Fjellseterveien. På vei opp mot Skistua kan det gå fra slaps til full vinter! I tillegg er dette bakken hvor jeg går rulleskiintervaller på sommeren.

3 Beste stoppested langs veien? 

Oppover Gudbrandsdalen blir det alltid kaffestopp på Dombås. Hvis været tillater det legger jeg inn et stopp over Dovre.

4 På spillelista i bilen før skirenn? 

P4 og Lyden av Norge. Ellers går det i Spotify på anlegget i bilen.

5 Noen biltips du vil dele? 

På skirenn under pandemien fikk vi ikke lov til å oppholde oss i smøretraileren eller varmestua. Jeg gikk mye Norgescup og sprintkonkurranser blir lange dager. I pausene mellom prolog og kvartfinale la jeg ned setene i bilen og lå med beina høyt. En romslig Volvo ble rett og slett redningen!

Julie Myhre skøyter på langrennski
63.4309522,10.4743102,6