Nardo Bil har vært så heldige å få samarbeide med Didrik Tønseth siden 2015. Gjennom årene har vi latt oss fascinere og inspirere av hans nysgjerrighet og enorme gjennomføringsevne. Etter Tour de Ski var Didrik på hjemlige trakter. Vi benyttet muligheten til å lære litt mer om toppidrettslivet.
– Etter Tour de Ski har jeg hvilt, for så å komme i gang igjen med treningen. Det nærmer seg uttak til VM. Verdenscuprennene de neste helgene blir avgjørende for å komme med i troppen!
Til tross for mange gode renn hittil i vinter må du fortsatt kjempe om VM-billetten?
– Ja, vi er mange som har prestert ekstremt godt. Det er styrken til norsk langrenn på toppnivå, vi utøvere må pushe hver dag for å holde høyt nok nivå. Det er pallplasseringer eller seier i verdenscupen som må til for å komme seg til VM. I praksis må du være så god at du kan gå deg inn på VM-laget på en middels dag. For det er jo til VM formen virkelig skal toppes!
Lettere sagt enn gjort?
– Det krever i hvert fall et godt stykke arbeid i det vi kaller treningssesongen. Sommeren og høsten må bestå av trening med høy kvalitet for å gå fort på ski hele vinteren. Det er derfor Norge dominerer i starten av hver sesong. Vi matcher hverandre på trening gjennom hele sommeren og høsten. Når vinteren kommer er vi forberedt på konkurransefarten og klare fra start. Løpere fra andre nasjoner bruker sesongstarten på å se hvor lista ligger før de kommer i form utover sesongen. Det kommer til å bli trøkk mot VM!
Apropos utenlandske løpere, hvem frykter du mest?
– Svenskene, med William Poromaa og Calle Halfvarsson. Poromaa er ung, så han blir sterkere for hvert renn han går. Calle er endelig tilbake på det nivået vi vet han har inne. Nå er han konkurransedyktig på alle distanser, både i skøyting og klassisk.
Tønseth selv er kjent for eminent teknikk på ski. Når motbakkene blir bratte går han diagonalgang med en letthet som er få forunt. En annen finslepen klassiker er finske Iivo Niskanen.
– Iivo så ikke så farlig ut under Tour de Ski, men han sleit med korona før jul. Kjenner jeg Iivo rett ligger han nok i hardtrening langt inne i de finske skoger. Så Iivo er favoritt på 5-mila i VM, sammen med Klæbo selvfølgelig. Du skulle ikke tro det var mulig, men Klæbo har tatt nok et steg denne vinteren. Han er rett og slett den fødte skiløper.
Hvilke VM-distanser har du peilet deg ut selv?
– 15 kilometer skøyting med individuell start og 5-mila i klassisk stil. Løpsutviklingen er annerledes i år når russerne ikke er med. Normalt er det 2-3 russere som setter fart på fellesstartene, hvor Bolsjunov er en av dem. Nå er lokomotivet i feltet borte og snittfarten lavere. Det passer dårlig for meg som liker høy fart underveis. Men 5-mila er lang nok til at feltet blir ordentlig mørna underveis.
Hva har du gjort for å sikre at du er den som blir minst mørna?
– Jeg har hatt en perfekt sommer og høst, med over 100 timer trening i måneden. På våren legger vi en plan og i år har jeg kunnet følge den til punkt og prikke. Det er motiverende å se at planen fungerer og treningen betaler seg. Kunsten er å være nysgjerrig, hele tiden balansere på knivseggen, uten at det bikker over. I 2020/2021 sesongen ble det for mye – treninga gikk rett og slett over stokk og stein. Til slutt mista jeg landslagsplassen.
Hva ble løsningen?
– Jeg prøvde å knytte til meg nye personer i støtteapparatet. En jeg fikk god hjelp av er tidligere landslagstrener Trond Nystad. Han nøstet opp i treningsfloka jeg var inne i. I denne sammenheng må jeg passe på å trekke fram private sponsorer som Nardo Bil. Jeg har vært ambassadør siden 2015, og Nardo Bil var med også da jeg mistet landslagsplassen.
Og så gikk du deg rett inn på landslaget igjen den påfølgende vinteren!
– Pål Golberg og Niklas Dyrhaug har vist at det går an å slå seg inn på landslaget etter å ha blitt vraket. Det er vanskelig å matche tilbudet til landslaget, spesielt smøretraileren, så det gjelder å gå seg inn i landslagsvarmen på første forsøk.
Didrik avsluttet forrige sesong med tredjeplass på femmila i Holmenkollen, verdenscupseier i Falun og plass på landslaget. Samtidig mistet samboer Anne Kjersti Kalvå OL på grunn av korona. Kalvå klarte å snu skuffelsen og i år har de begge vært stabile i verdenstoppen.
Hva imponerer deg mest ved samboeren din?Hva imponerer deg mest ved samboeren din?
– Anne Kjersti har vist at du må ha troen på deg selv og egne ferdigheter. Hun har vært tålmodig og nå får hun betalt for alt arbeidet. At hun får sitt gjennombrudd i skisporet som 30-åring er et viktig signal til de unge lovende. Johannes Klæbo og Jakob Ingebrigtsen, som dominerer fra ung alder, er unntakene. Gullalderen for oss som driver med utholdenhetsidrett er fra 27 til 34 år. Snuoperasjonen Anne Kjersti har gjennomført etter at OL gikk i vasken i fjor viser hvilken vilje hun har i seg.
Tør jeg spørre hvem som er den beste sjåføren av dere to?
– Samboeren kjører effektivt, så der svarer jeg Anne Kjersti. Til og fra skirenn kjører vi ofte hver for oss, ettersom vi har ulike starttidspunkt og bilene fulle av utstyr. Det vi derimot kan dele om dagen er gleden over å prestere godt. Årets sesong er første gang på 10 år at vi begge går fort på ski samtidig.
Når vi er inne på bil, hvor kjører du oftest med skia baki?
– Fra stua har jeg utsikt til Granåsen, så jeg trenger ikke kjøre for å komme meg ut på ski. Men sommerstid kjører jeg retning Skistua i forbindelse med rulleskiøkter. Fjellseterveien er nok den veien hvor jeg har tilbakelagt flest kilometer, både i bil og på rulleski!
Didrik avslutter praten med å skryte av byen sin. Byåsen-løperen gleder seg over skiinteressen i Trondheim og ser fram imot en skikkelig folkefest under VM i 2025.
– Trondheim er rett og slett et artig sted å bo som skiløper!
1 Beste skituren?
Jeg liker meg i lysløypa i Nilsbyen. Granåsen er et flott anlegg, men skal du gå mye blir løypene der tøffe. Nilsbyen er litt «snillere» og passer både eliteløpere og mosjonister.
I sommerhalvåret liker jeg meg rundt vannene i Bymarka – Lianvatnet, Theisendammen, Baklidammen og Kobberdammen. For å beholde spensten i løpesteget holder jeg meg på sti. Myrløpinga overlater jeg til Niklas Dyrhaug!
2 Fineste kjøreturen?
E6 hjem til Trondheim når jeg vet at det er skiføre i Bymarka! Ellers er det fint over Valdressflya på vei til Beitostølen. Jevnt over er det digg å kjøre bil etter skirenn som har gått bra. Hvis resultatene uteblir, er det derimot lett å bli sittende å gruble bak rattet.
3 Beste stoppested langs veien?
Moskusgrillen på Dombås, særlig på høsten. Ellers er bakeriet i Oppdal bra, men du må være tidlig ute. Godsakene forsvinner fort!
4 På spillelista i bilen før skirenn?
Høy musikk! Trikset er å skru opp lydnivået til det begynner å skrangle i høyttalerne, for deretter å justere ned et lite hakk.
5 Noen biltips du vil dele?
Klisterski inne i bilen kan fort bli grisete. Det beste tipset er å bli god nok til å stake eller skøyte, så slipper du klister. Også kan du heller glede deg over å gå diagonalgang når det er blå-extra føre.
